Sirenia er på griner`n i kveld, unnskyld meg, men det er jeg altså. Da
snekkerne ba med opp på det jeg ironisk kalte loftssuiten, den gang det kun var
på en tegning av en drøm, betakket jeg meg. For jeg liker verken høyder eller
fall, jeg har hatt nok av det.

Men i dag tok jeg motet til meg, beveget meg opp i tredje, ikke
lenger drømmehuset, det er faktisk en realitet. Og der ble jeg overveldet og
overmannet av det jeg så. En ting er å ha noe på papiret, en ting er å ha en
drøm, men å se det virkeliggjort, se det er en annen sak.

For der så jeg lenger enn jeg noen gang har sett, nordover, østover og
sydover, og min lille balkong på suiten, den er ikke så liten. Stor nok til å
sitte med venner å nyte en fantastisk utsikt over Oslofjorden, nyte skjærgården
og gode soloppganger og månestriper på havet.

Det som rører meg sterkest i kveld er takknemligheten, til alle dem som må
takkes for at drømmen min blir til virkelighet. Og det er ikke få, fra familien
som hjalp meg i gang da det så mørkest ut, banken og første snekker, til
advokaten og mange andre underveis.

Men også medbloggerne skal takkes, de som trofaste har fulgt meg i mange år,
og det er også noen. Uten bloggerne, med dem jeg har delt stort og smått,
vanskelig og lett, motgang og medgang, vet jeg sannelig ikke hvordan det ville
gått.

Sirenia nå i høyden, Sirenia nå i fritt fall og på griner`n, takker alle til
jul, jeg er så lykkelig og så takknemlig at ord nesten ikke strekker til … GOD JUL alle sammen og en spesiell TAKK til Frode som har laga så flott blogg til oss!